torsdag 23. juni 2011

Jacobs Bar & Kjøkken

Middag må man som regel ha og Jacobs er et godt sted å spise i Bergen. For oss som liker orangevin er det også et meget godt sted.

På mitt siste besøk her ble jeg overveldet av vinkelneren Joseph de Blasi, som virkelig tok tak for å la meg smake et stort antall naturviner. Han var ikke her idag, men jeg fant da en meget god matvin, 2005 Baccabianca fra Tenuta Grillo øst i Piemonte. 100 % Cortese druer med 30-40 dager på skallene. Stål og store eikefat i produksjonen. Orange med noe partikler. Den er ufiltrert. Fruktig mot syrlig aprikos, god munn med endel tanniner, balansert og lang. Deilig tørr avslutning.

Fint er det også at kelneren åpner en flaske så jeg kan kjøpe glass. Tror pris for hel flaske var 575,-, glasspris ble 115,-.

Jacobs er et travelt sted. Det var stue fullt, så jeg fikk det høye runde ved baren. Godt bord med god oversikt. Menyen er enkel, tre forretter, tre hovedretter (makrell, roastbiff og svinekjake, hval) og tre desserter. For meg var valget enkelt med dampede blåskjell først og makrell etterpå.

Blåskjellene helt tradisjonellt, mellomstore skjell, omtrent 15 stk.. Meget god smak og nydelig kraft til. Godt surdeigsbrød kom også. Baccabiancaen passet perfekt.

Hovedretten var en studie i vill uorden, elegant allikevel. Stekt makrell med egg- og nypotetsalat, nepe, reddik, silderogn og dillkrem. Det ble servert lunt, som bildet viser. En av de bedre smaksbildene jeg har fått. Nydelig. Også her passer Baccabianca meget godt.


Siste besøk ga et preg av et litt rocka sted. Rocken var nå borte og erstattet med travelhet, streit musikk og fortsatt meget god mat. Fortsatt et sted jeg kommer tilbake til, men jeg savner det litt rocka i mat og musikk.

mandag 20. juni 2011

Laks på grillen

 Laks på grillen gir vidundelig resultat. Høy varme over glødende kull. Skinn på filetbiten. Fileten rett over det varmeste kullet. På med lokket.

Når den er ferdig ? Stikk en gaffel rett ned i den tykkeste delen av fisken og vri lett rundt. Hvis kjøttet tenderer til å flake seg så er tiden inne.

Vi liker å strø urter som oregano, timian, selleripersille og estragon over fileten, eller bare tørket dill. God olivenolje drysses over og salt/pepper kværnes til slutt.



Til laksen er alltid poteter grillet på spidd nydelig. Olivenolje, urter, salt og pepper også her. Vi har et stativ som tar 6 spidd og som kan justeres i høyde. Det settes rett på grillristen.


Spisskål er godt til. lages som tidligere i folie med smør og hvitvin, pluss eventuelle urter. Den passer akkurat inn under potetstativet og trenger omtrent samme tid om potetene er små som her.


Laksen skal være midt mellom orange og rosa. Fuktig i stukturen som bildet viser. Det er helt greit om det er litt orange innerst, så lenge det slipper taket.


En elegant riesling passer til laks og takler utrolig mye kraftige smaker. Battenfeld Spanier sin 2010 Riesling Trocken er en ren, elegant og frisk utgave som er ypperlig matvin. Passet perfekt til denne retten.

lørdag 11. juni 2011

Flekksteinbit med nykål

Flekksteinbit er steinbitenes storebror. Leopardfisken blir opp mot to meter lang og 25 kg tung. Mange er historiene om stor steinbit som tygger i årene så flisene spretter. Det er jeg glad for. Sterke kjever har de fordi de lever av dyr med skall, og det bærer som regel smaken preg av.

Som for hummer, torsk og annet snadder foretrekker vi de store. 2 kg og over for hummer, 20 kg for torsk og 10 kg for steinbit. Det gir mer smak. De har mesket seg med skjell og kråkeboller, krabber og kreps så lenge at smaken er tydelig.

På ICA på Vøyenenga fikk jeg se en diger flekksteinbit i fikedisken. Som vanlig er jeg allergisk mot tynne skiver av god råvare. Disse tre veide nesten 1,4 kg.


Jeg laget en blanding av olivenolje, frisk gressløk, oregano og selleripersille fra hagen, hvitløk, flaksalt, nykværnet svartpepper og sjalottløk. Smurte skivene godt inn og la dem i kjøleskapet etpar timer.


Franske amadinepoteter i kjele med Rørossmør, tørket estragon og gressløk, flaksalt og pepper. Svak varme i nesten en halv time fikk de.


Spisskål er nydelig. Med rørossmør, salt, pepper og litt hvitvin i folie fikk de følge fisken i ovnen.


Det er forståelig hvorfor flekksteinbiten har fått sitt navn.


Servering med pannestekte reddiker.


Vinfølge var 2008 Pascal Cotat Les Monts Damnès. Så frisk syre at det kilte under navelen på første slurk. Litt fet, typisk Cotat stil med masse frukt og fin fylde. En a-typisk Sancerre, men du verden så godt. Altfor ung nå egentlig, men jeg har problemer med å la Cotat ligge lenge i kjelleren. Den gjorde godt sammen med maten !

torsdag 9. juni 2011

Årets ferske lammeskank


Når jeg kjøpte entrecôte igår fikk jeg synet av fersk lammekjøtt i disken. To skanker ble med hjem. De er nå brunet i olje og så småkokt i hvitvin, rosmarin, oregano og timian fra hagen, pluss hvitløk og sjalottløk. Det lukter vanvittig godt. Noen småpoteter slippes i de siste 15 minuttene av 2 1/2 time. Serveres med grønn salat fra hagen.

onsdag 8. juni 2011

Entrecôte family way


Tusla og ego alene til middag. Studenten trenger blodig mat.
Entrecôter på drøyt 300 gram smøres med olje, rosmarin, litt US hickory style, pepper og salt. Grilles på kull sammen med halve amadinepoteter i olje, grov sterk sennep og urter. Serveres med salat fra terrassen. Fantastiske smaker. Kjøttet kunne nok vært hengt en stund lenger, men hva kan man vente fra Ultra på Sandvika Storsenter.
Vinfølge var en 2009 Chateau Canon ( Canon Fronsac). En utrolig vin til 165,-, løp og kjøp. Masse frukt, sødme og tannin nå, og den blir nok fortsatt god i de neste 10 årene, om enn noe slankere etterhvert. Eia var vi en vin :)

tirsdag 7. juni 2011

Risotto med sjømat


På grunn av at det var plent umulig å få hotellrom i Bergen fra idag til torsdag ble det hjemreise fra Stavanger idag, og dagstur til Bergen torsdag. Uten bil måtte jeg ta det fryseren ville gi til middag.


En pose rekekraft, en pose kraft av kveitehode og frossen scampi. I kjøleskapet en stor sjalottløk, tre kløfter hvitløk, to vårløk, litt chardonnay og en klump smør. Fra skuffen økologisk risottoris og rosmarin fra hagen.


Risottoen lages på standard måte. Tre minutter før den er ferdig har jeg i finhakket rosmarin, findelt vårløk og litt senere scampi delt i tre og smøret. Den skal ha litt flytende konsistens.


Hvitløk, rosmarin, scampi og rekesmak er utrolig godt sammen, og risottoens konsistens perfekt bakteppe.